Våre sosiale entreprenører har innovative løsninger på sosiale problemer, og har i tillegg som mål å skape en bedrift som har en levedyktig forretningsmodell. Dette omtales som den doble bunnlinjen.

Hovedpunkter 2012

2012 ble det mest spennende og krevende året for Ferd Sosiale Entreprenører så langt. Vi har fått kjenne på hvor utrolig det er å få oppleve at de sosiale resultatene kommer, og hvor krevende det kan være å lykkes som sosial entreprenør. Modellen og systemene er på plass, hovedaktivitetene definert og porteføljen av selskaper nær fulltallig med 11 virksomheter.

Ferd Sosiale Entreprenører (FSE) Investerer i sosiale entreprenører om reflekterer Ferds visjon om å skape varige verdier og sette tydelige spor. Våre sosiale entreprenører har innovative løsninger på sosiale problemer, og har i tillegg som mål å skape en bedrift som har en levedyktig forretningsmodell. Dette omtales som den doble bunnlinjen.

Hovedresultater i 2012:

• FSE investerte i 2 nye sosiale entreprenører; Intempo og Lyk-z
• Husbanken hospiterer hos FSE for å lære mer om sosialt entreprenørskap
• Direktør i FSE, Katinka Greve leiner blir styremedlem i Sosiale Kapital Fonden i Danmark og EVPA
• Samfunnsøkonom Ingeborg Rasmussen i Vista Analyse gjennomfører en analyse av FSE s porteføljebedrifter; Samfunnsøkonomiske konsekvenser av investering i sosialt entreprenørskap.
• Gladiator og Trivselsleder etablerer seg utenfor Norge
• Barnevernsproffene i Forandringsfabrikken bidro til utarbeidelse av ny barnevernslov
• FSE utvikler sin resultatoppfølgingsmodell
• Pøbelprosjektet etablerer seg i Oslo
• Forskerfabrikken feirer 10 års jubileum og avholder sommerskoler for nærmere 1000 barn
• Antall søknader 2012: 161 – betydelig forbedring i kvaliteten
• VelFERDskolen videreføres. 3 samlinger er gjennomført
• VelFERDkonferansen ble avholdt med 364 deltakere
• "Kaffeprat med FSE" , et lavterskeltilbud til studenter, potensielle sosiale entreprenører og andre interesserte ble lansert. 2 møter ble gjennomført i 2012

FSE investerte i 2 nye sosiale entreprenører; Intempo og Lyk-z

Organisasjonen
Styret i Ferd Holding har satt av inntil 20 millioner årlig til arbeidet med sosialt entreprenørskap. I 2012 ble det brukt 11,6 millioner på porteføljen. 7 millioner ble benyttet til aktivitetsskapende arbeid for å fremme sosialt entreprenørskap i Norge. 2,8 årsverk er ansatt i FSE. I tillegg bidrar ansatte fra Ferds andre forretningsområder og datterselskaper med sin kompetanse i form av dedikert tid til styrearbeid og annen oppfølging av de sosiale entreprenørene. Annen supplerende ekstern kompetanse fra PorBono partnere fra miljøer Kreab Gavin Anderson innenfor kommunikasjon og Advokatfirmaet Schødt innenfor juridiske tjenester kommer i tillegg.

FSE har valgt en smal innretning for hva som går inn i definisjonen sosialt entreprenørskap ved at det må løse et samfunnsproblem samtidig som det være en klar forretningsmessighet i aktiviteten og en sannsynlighet i økonomisk bærekraftighet på sikt. FSE har definert barn og unge som sitt felt.

VelFERDkonferansen ble avholdt med 364 deltakere

Marked
Antall forespørsler har endret karakter i 2012. FSE har kommunisert at porteføljen er tilnærmet full med 10 – 11 virksomheter. Antall henvendelser via søknadsskjemaet er mer enn halvert fra 490 i 2011 til 243 i 2012. Direktehenvendelser på mail og telefon har imidlertid økt betydelig. For å øke tilgjengeligheten lanserte FSE "Kaffeprat med FSE" for å kunne informere og dele kompetanse med flere av de som ellers kun hadde fått avslag på telefon. Kaffepraten introduseres med en kort presentasjon av FSE og fortsetter som en mini workshop der gruppen blir delt opp i tema som opptar de som har møtt opp. Med denne aktiviteten kan FSE overføre kompetanse til langt flere. Aktiviteten videreføres i 2013.

Ansatte i FSE og styreleder i FERD er aktive foredragsholdere inn mot det offentlige og næringslivet. Hovedbudskapet er å synliggjøre at investering i sosialt entreprenørskap er god investering.

FSE har en offensiv satsning på sosiale medier og benytter i stor grad nettsider, facebook og twitter som kommunikasjonskanaler.

Våre investeringer
Formelt har FSE eksistert i 3 år ved utgangen av 2012. Forretningsområdet har i løpet av disse årene fått etablert og testet ut sin arbeidsform, evaluert underveis og korrigert. FSE jobber tett på de sosiale entreprenørene og gjennomfører aktiviteter for å synliggjøre mulighetene de sosiale entreprenørene og de samfunnsøkonomiske effekter.

Trivselsleder sikrer lek i skolegårdene på over 800 skoler landet rundt, og etablerte seg i Sverige og på Island i 2012. Ellers har imponerende 1000 barn på 40 steder i landet fått oppleve inspirerende eksperimenter og læring på Forskerfabrikkens sommerskoler. Irland er et av flere land som veldig gjerne vil ha slike sommerskoler. Pøbelprosjektet har startet opp også i Oslo, og får svært gode tilbakemeldinger både fra NAV som oppdragsgiver og pøbelungdommene, som kommer seg ut i skole og jobb. En ny barnevernslov er på trappene, og Barnevernsproffene til Forandringsfabrikken fikk klare uttalelser fra ministeren og offentlige høringsinstanser om hvor viktig deres aktive formidling av erfaringer og anbefalinger har vært for å skape nødvendige endringer. På Fornebu jobber nå fjorten stykker i Unicus, og skaper gode forretningsresultater, mer på grunn av enn til tross for, sin Asperger-diagnose.

I løpet av 2012 har vi fått avtale med to solide selskaper som hjelper våre entreprenører gratis; Advokatselskapet Schjødt på juridiske spørsmål og KREAB Gavin Andersson på kommunikasjon.

Fremtidsutsikter
Det er hardt arbeid å være gründer. Det har flere av porteføljebedriftene fått erfare i 2012. Og det er til tider tungt å følge dem også. FSE har det siste året tatt flere tøffe løft. Vi har imidlertid sett at selskapene i porteføljen vår kan hjelpe hverandre når det kniper. Noen kan struktur, noen er kreative så det bobler over, andre er gode på media. Ferds representanter kan forretningsutvikling, og gjør sitt for å sikre utsatte budsjetter - men får erfare at også sosialfaglige hensyn må læres og kombineres. Å ha det offentlige som kunde er krevende, og risikoen kan være høy for små aktører med flere nye etableringer. Alle ser de sosiale resultatene, men økonomisk vises de først på kommende års regnskaper, når ungenes manglende nettverk og trivsel blir uro og skader. Vi håper at Finansdepartementet vil endre incentivene i budsjettstrukturen slik at forebyggende arbeid blir verdsatt – både av politikere og hjelpesystemene til fordel for de sosiale entreprenørene.